Noe av det første jeg husker min mor fortelle fra arbeidslivet, var ei historie om en gammel, sur liten sjef som terroriserte kontorpersonalet der hun jobba som ung. Han stilte jentene opp på rekke og skjelte dem ut når han var misfornøyd med noe, og det var han stadig vekk. Steppeulven. – Neste gang han skjeller, blei jentene enig om, så skal vi forestille oss at han står uten bukser, og istedet har på seg lange, sidrumpede, hvite underbukser med knær. Fra den dagen var noe av makta hans brutt. Kjenner du den gode følelsen når riktig adresse endelig er funnet, det riktige antall paller eller kolli er lasta inn på traileren, papirene ferdig stempla, lasset surra og sikra og alt er klart for...
Læs hele artiklen hos kilden.
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å kommentere!