Skrevet 08.08.1994 i løpet av 16 timer og en utpust på flyplassen i Buenos Aires – escala técnica. Dr. philos. Knut Erik Aagaard. Onsdag Vi sitter i verkstedspatioen til Estéban, som bygger gitarer og paraguayiske harper. Vi er fire: Ola, norsk mester i paraguayisk harpe, Sverre, tusenkunstner, Gloria, paraguayisk danserinne som Sverre giftet seg med i går, og jeg. Knut Erik akkompagnerer Aparicios harpespill. De er ti: Estéban, hans sønner og kolleger i harpeverkstedet, deres koner og venninner, den vinglade Juan, som snakker et brukbart spansk før han blir full, hans uvitende og ydmykt alltid smilende Vicenta, guaraní-indianer fra de store skoger. Taus og tilfreds i parkas, værbitt som en asturiansk fjellbonde,...
Read the full article at the source.
Comments (0)
No comments yet. Be the first to comment!