Samfunnet tapte milliarder på batterifabrikkene, men noen ble søkkrike

«Milliarder brukt på batterisatsing – nå er verdier skrevet ned til null», skrev Dagsavisen og innrømte det som har vært opplagt siden disse luftslottene ble lansert. Denne kalkunen kunne ikke fly, og det gjorde den da heller ikke.

I 2022 la daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem en nasjonal batteristrategi. Målet var å utnytte Norges fortrinn med ren, billig kraft fra vannkraft, kompetanse fra olje- og gassindustrien og et voksende behov for batterier til elbiler, energilagring og maritim sektor. Flere selskaper fikk betydelig offentlig støtte gjennom Enova, Innovasjon Norge, statlige lån og garantier, samt direkte eierskap fra offentlige eller halvoffentlige aktører. 

For alle som har vært med en stund var dette fra starten av en gjentakelse av Stoltenbergs «månelanding», et typisk eksempel på hvordan politikerkasten, og særlig toppene i Arbeiderpartiet øser ut milliarder av hardt oppsparte skattekroner til prosjekter som er 100% basert på ideologi, «grønn» ideologi, uten noen forankring i virkeligheten.

Det finnes ingen eksakt, offisiell totalsum for alle tap i norske batterifabrikksprosjekter, men det dreier seg om flere milliarder kroner i offentlige og private midler som er gått tapt eller nedskrevet. Dette inkluderer tilskudd, lån (med risiko for tap), egenkapitalinvesteringer og infrastrukturkostnader i prosjekter som Morrow Batteries, Freyr Battery og andre.

Kom ikke å si at man ikke kunne vite bedre. Vi og en del andre advarte fra første øyeblikk og forklarte at det kom til å bli en flopp – og hvorfor det kom til å bli en flopp.

Morrow Batteries (Arendal) – det største eksempelet

• Å Energi (offentlig eid via kommuner og Statkraft) har investert ca. 1,3 milliarder kroner i egenkapital og nedskrevet verdien til null i 2025/2026. Dette regnes som tapt. fvn.no
• Offentlig støtte totalt: Over 4 milliarder kroner ifølge kritikere. Dette inkluderer:
  • Innovasjon Norge: Ca. 354 mill. i tilskudd + 1,5 milliarder i lån (2024).
  • Siva: Ca. 320 mill. i eiendom/infrastruktur.
  • Nysnø (statlig): 85 mill. i egenkapital.
  • Arendal kommune: Flere hundre millioner i tomter, infrastruktur og vei («Batteriveien»).
• Selskapet har hatt store underskudd, produksjonsproblemer og er i krise/konkursrisiko. Driften fortsetter foreløpig, men verdsettelsen er null. fvn.no

Freyr Battery (Mo i Rana og andre planer)

• Statlige tilskudd: Ca. 190–220 millioner kroner (Innovasjon Norge, Enova, Forskningsrådet).
• Planlagt gigafabrikk (Giga Arctic) er skrinlagt/pauset. Selskapet har nedskrevet verdier for milliarder (f.eks. 3,3 mrd. i en rapport) og flyttet fokus til solceller i USA. Planer i Georgia (USA) er også kansellert. nettavisen.no
• Ytterligere offentlige kostnader via garantier, krafttilrettelegging og infrastruktur.

Andre prosjekter og generell støtte

• Innovasjon Norge ga 995 millioner kroner i tilskudd (mars 2024) til fire prosjekter (Vianode, Morrow, Cenate, Beyonder). Flere har flyttet eller droppet planer i Norge. fvn.no
• Totalt har offentlige aktører (stat, kommuner, fylkeskommuner, Statkraft via Å Energi osv.) brukt flere milliarder siden batteristrategien i 2022. Mange prosjekter har resultert i lite eller ingen produksjon av batterier i Norge. fvn.no

Hvor ble det av pengene?

Fabrikken i Arendal (Morrow Cell Factory): Siva (offentlig) har bidratt med rundt 320 millioner i eiendom/infrastruktur. Dette inkluderer tomter, bygg, vei («Batteriveien») og tilrettelegging fra Arendal kommune og andre. Maskiner og anlegg er en stor post i balansen (hundrevis av millioner).

Lønn og personalkostnader: Flere hundre millioner over årene. I ett regnskap alene (tidligere år) var lønnskostnader over 100 millioner. Selskapet har hatt 100–200+ ansatte. Ledelsen har fått høye lønninger og bonuser selv i tapsår (kritikk av dette har vært hyppig). Ansatte har også fått aksjekjøp støttet av selskapet (senere tilbakekjøpt for å dekke tap).

Store årlige underskudd (f.eks. 333 millioner i ett år). Pengene «brenner» på R&D, testing, materialer, energi, konsulenter og administrasjon. Produksjonen har vært lav/ikke kommersielt lønnsom ennå – få eller ingen batterier solgt i stor skala.

Private og offentlige midler (inkl. 1,5 mrd lån fra Innovasjon Norge) har gått til å finansiere videre utvikling, skalering og «bridge financing» for å unngå konkurs. Mye er brukt på immaterielle eiendeler (patenter, teknologiutvikling).

Freyr Battery (Mo i Rana): Ca. 2,8 milliarder brukt på fabrikkbygging og pilotanlegg (bygninger, HVAC, kvalifisering av leverandører). Totalt investert rundt 4 milliarder i Norge-planene. Pengene gikk til bygging av testfabrikk/pilot, team-building (høye lederlønninger – f.eks. bonuser på titalls millioner), R&D og markedsføring.

Noen er blitt søkkrike

De norske skattebetalernes penger er blitt borte, men noen har naturligvis sørget for å berike seg underveis. Flere aktører har tjent godt personlig og gjennom kontrakter, selv om selskapene og offentlige eiere har tapt milliarder. Dette er et klassisk mønster i mislykkede industrisatsinger: ledelse og rådgivere får høye lønninger/bonuser mens kapitalen blir spist opp, og entreprenører/leverandører tjener på bygging uavhengig av om produksjonen blir lønnsom.

Lars Christian Bacher (tidligere toppsjef i Morrow): Har hatt pakker på 5–10+ millioner kroner per år. I 2023 dekket selskapet hans aksjetap på 5,5 millioner (ligningpliktig fordel), som mer enn doblet godtgjørelsen. I 2024/2025 fikk han ca. 1,1 millioner i bonus av totalt 2,5 millioner utbetalt i bonuser i selskapet – dette til tross for store tap og ingen kommersiell salg av batterier ennå. Total lønn i ett år endte på rundt 5,76 millioner. Han gikk av i desember 2025.

Andre ledere har fått lignende kompensasjon, inkludert bonusordninger og dekning av aksjetap (ansatte og ledelse kjøpte aksjer med rabatt og lån, og selskapet tok regningen da kursen falt). Tidligere interim-ledere har fått multimillion-bonuser for korte perioder.

Toppledere i Freyr har hatt høye amerikanske lønnsnivåer: CEO-er med baselønn 600–800.000 USD pluss bonuser, aksjeopsjoner og totale pakker på 1–5 millioner USD per år for enkelte. Selskapet har brukt betydelige summer på å bygge «world-class team» på ledelsesnivå.

Tidligere CEO Tom Einar Jensen og andre har hatt kompensasjon i millionklassen (USD).

Leverandører av utstyr, HVAC, infrastruktur og konsulenter har fått kontrakter uavhengig av om produksjonen lykkes.

Freyr kjøpte tjenester for 100 mill. hos broren til konserndirektør

Noen tidlige eiere (f.eks. via aksjesalg eller bonuser) kan ha realisert gevinst før nedturene. Private aktører som Bjørn Rune Gjelsten trakk seg ut uten å følge opp med mer kapital.

Konsulenter, advokater og rådgivere: Vanlig i slike prosjekter – høye honorarer for feasibility-studier, finansieringssøknader og lobbyvirksomhet mot statlige tilskudd.

Dette er et fellestrekk ved «det grønne skiftet». Prosjektene som sådan er ekstremt kostbare grønne elefanter som suger milliarder ut av statskassa, les: skattebetalerne. Politikerne får sine 15 minutter i rampelyset – og kanskje en velavlønnet konsulentjobb i etterkant. Konsulenter, direktører og andre snyltere får kjempelønninger og skyhøye bonuser uten å ha oppnådd noe som helt.

Og Riksrevisjonen sover sin søte søvn, så ingen behøver å frykte følgene av elendigheten.

Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter