Grasrotas seier i kampen mot kommunesammenslåinger

Slik jeg oppfatter denne kampen er i hovedsak en kamp mellom grasrota og «eliten» hvis man kan kalle dem det da. Det er i hovedsak de samme folka som jobbet for å ødelegge Gjøvik og Reinsvoll sykehus.

Det lar seg vente på å komme i mål, det er mange snubletråder fremdeles før det kan realiseres, om det i hele tatt blir bygd. Tenk på hvor mye vi kan ha opprustet Oppland sentralsykehus (OSS) for alt tullet de har drevet med i over 20 år nå. (OSS. Lillehammer. Gjøvik og Reinsvoll)

Som sagt, de samme folka jobbet for å slå sammen Oppland og Hedmark til ett fylke. Der måtte de jukse for å få det til, for flertallet var jo imot denne idiotiske sammenslåingen.

Denne gjengen har fått stor spalteplass i Oppland Arbeiderblad (OA), med svulstige vyer om hvor mye som skal bli bedre med sammenslåinger. Det skal i iallfall bli flust med nye arbeidsplasser, uten å kunne dokumentere hvordan luftboller og tankesaus skal føre til flere arbeidsplasser og hvorfor de argumenterer for flere arbeidsplasser, når de i sykehuskampen sloss for at 1500 arbeidsplasser (minst) skal overføres Hedmark.

Vi ser en trend der direktører og sjefer i ytrer seg med smukke ord, som er vanskelig for allmuen å skjønne bæra av.

Motstanderne av sammenslåinger var i store deler folk fra grasrota og lett å forstå.

Denne seieren var deilig og god og tygge på en liten stund, men ikke for lenge.

Slike tap liker ikke øvrigheta i det heletatt og har nok allerede begynt å legge opp nye strategier

Alle erfaringer fra sykehuskampen viser at taperne i 2007 begynte med oppsummeringer av tapet og hvorfor, og hvordan de skulle splitte motstanderne, Lillehammer. Reinsvoll. Elverum og Gjøvik. De brukte 5 år på å legge opp denne strategien og i 2012 var de klare for omkamp.

For dette er ikke over, taperne har mange kort å spille på. Over hele landet sliter mange kommuner med å finansiere de lov pålagte oppgaver. Over 51% av kommunene hadde begrenset økonomisk handlingsrom i 2024, det var en kraftig økning fra året før på 39%

Denne trenden/utviklingen er et valg som stortinget har ansvar for og er helt bevist, for å få ned «kostandene i velferds Norge». Denne strategien har vart i mange år nå. Jeg siterer her varaordfører i Arendal, Inger de Ruiter, fra SV. Varaordføreren legger ikke fingrene imellom. «Samtlige partier har sviktet når det gjelder kommunene også mitt parti SV. Nå rives kommunenes grunnmur i stykker, samtidig som vi må gjøre alt. Med for lite folk og lite penger. Det er her vi lever livene våre og velferden skjer. Men nå råtner velferden på rot».

Hva svarer regjeringen og de såkalte «ekspertene»? Slå sammen kommuner og reduser kvaliteten på kommunale tjenester.

Ikke nok med det, en kommunekommisjon (NOU 2026:1) har også funnet ut flere hersker tiltak som vil redusere standarden på flere kommunale tjenester.

Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne den statlige lærernormen, som vil føre til færre lærer per elev i mange skoler i hele landet. Denne kommisjonen har også funnet på at det er lurt å bruke færre fagfolk som sykepleiere/lærere og alle andre i tjenester som tjener folket godt. Det står ikke så mye om direktør veldet og deres lønninger og hva i alle dager driver disse velfødde direktørene med?

Kort sagt folkens, angrepene vil komme som hagl og begrunnelsen er at vi /allmuen ikke vil gjøre det disse menneskene vil og de vil okke og bære seg for at de ikke har penger nok.

Det er jo riktig at staten/Stortinget ikke har fulgt opp sitt ansvar for kommuneøkonomien, men hvorfor har de ikke tatt opp kampen for lenge siden. Ikke en og en, men som en samlet front?

De som er valgt til å sitte i kommunestyrer og fylkesting, er ikke valgt av folket for å sitte å se på at velferden sakte og sikkert smuldrer hen. De er valgt for å bevare kommunenes velferdstjenester og sloss for mot stortingets unnlatelser. Dere kan ikke kun følge det partiet deres gjør på stortinget. Å gjøre noe slikt kan selvfølgelig være en dødsdom om karriere klatring, men alle kommunepolitikere har vel ikke slike ambisjoner og godt er det.

Deres oppgave er å redde velferden i kommuner og fylker, ikke å tilfredsstille partiet ditt på stortinget.

Til slutt vil jeg påpeke at fagbevegelsen har et stort ansvar for å kjempe for det vi har oppnådd gjennom over 100 år. Slik jeg ser det, så ser det ut at fagbevegelsen har glemt at ordet klassekamp for å bevare våre seire.

Pensjonert skiftarbeider i Hunton

Størk Hansen