Emmanuel Todd – Trumps «galskap» presser USA til det tredje store nederlaget

Det som skjer nå, er ikke begrenset til at USA muligens opplever sitt tredje nederlag. Det kan i seg selv være sammenbruddet til et enormt imperium.

Emmanuel Todd

Krysspostet fra Emmanuel Todds Substack, 3. mai 2026

Opprinnelig publisert på japansk i Asahi Shimbun

Spørsmål: Hva er effektene på verden av angrepet fra Israel og USA på Iran?

Todd: Som historiker ønsker jeg å starte med et større bilde. Denne krigen i Iran følger etter to store nederlag som USA allerede har opplevd.

Det første nederlaget er, som jeg fortalte deg i vårt intervju i februar 2025, USAs reelle nederlag mot Russland i Ukraina.

USA, med sin krympende base for produksjon, viste seg å være ute av stand til å forsyne ukrainerne med tilstrekkelige våpen og ammunisjon, noe som avslører at det amerikanske industrisystemet ikke kan opprettholde en stor krig.

Det andre nederlaget som ble tydelig etterpå, er enda viktigere: nederlaget mot Kina.

USAs president Donald Trump truet Kina med toll, men da kineserne truet USA tilbake med embargo på sjeldne jordarter, måtte han raskt trekke seg tilbake.

Derfor kan du forstå at alt han gjør nå er en avledning for å få oss – og ham selv – til å glemme disse store nederlagene.

Spørsmål: Under ditt siste besøk i Japan i fjor høst, da du deltok på Asahi World Forum, indikerte du muligheten for et amerikansk angrep på Venezuela. Vel, det har nå skjedd, og USA har flyttet sitt angrepsfokus til Midtøsten. Hva er dine tanker?

Svar: Ja. Angrepet på Iran fra Israel og USA startet på samme måte. Men siden Iran ikke kollapset, kom ting ut av kontroll, og det kan vise seg å bli USAs tredje store nederlag.

Spørsmål: Hvor vil USAs angrep på Iran føre verden hen?

Svar: Den grunnleggende årsaken til denne krigen er, som jeg også nevnte i februar 2025, oppløsningen av det amerikanske samfunnet, spesielt tilstanden med «null religion». Den moralske og åndelige disiplinen og verdiene som en gang integrerte samfunnet, er tapt.

I denne dekadansen og tomheten sprer «nihilismen» seg, hvor de tilsynelatende bare nyter ødeleggelse og mord i seg selv. Dette gjelder også Israel.

Hvis en iransk leder ikke samsvarer med USAs intensjoner, eliminerer de ham. Å eliminere lederne i et annet land, én etter én, – dette bør aldri tillates.

Dette er ikke en verden av sunn fornuft eller moderne politikk. Det er resultatet av galskap. Franskmennene, japanerne, kineserne, alle i verden må være enige. Dette er Hitlers måte.

Spørsmål: Er ikke det et ekstremt hardt uttrykk?

Svar: Nettopp. Nå snakker jeg som jøde. Jeg vil tydelig formidle til japanske lesere at jeg, som franskmann med jødisk bakgrunn, kritiserer deres galskap og hensynsløshet sterkere enn noe annet.

Opprinnelig skulle «krig» være en kamp mellom armeer. Men se på hva USA og Israel gjør nå. Er det ikke «mord», å målrette enkeltpersoner og drepe dem? Den ledende rollen i amerikansk utenrikspolitikk ser ut til å ha flyttet seg, ikke til Utenriksdepartementet eller Pentagon, men til CIA.

Spørsmål: Mener du at det politiske systemet i USA, en demokratisk nasjon som skal feire 250-årsjubileet for sin grunnleggelse i juli, har forvandlet seg?

Svar: Ja. Jeg må si at det ikke lenger er den tradisjonelle «republikken» som består av Kongressen, presidenten og Høyesterett.

Ut fra det jeg ser, har USA i dag forvandlet seg til et «imperium» bestående av presidenten, Pentagon og CIA. Kongressen og Høyesterett ser ikke ut til å være annet enn rådgivende organer.

I en amerikansk utenrikspolitikk som baserer seg på målrettede attentater på enkeltpersoner, har CIA blitt den viktigste institusjonen. Dette er bevis på at USA som nasjon har forfalt til en «nihilistisk mordstat».

Takaichis holdning til Kina

Spørsmål: I fjorårets intervju sa du at Japan ikke burde involvere seg i konfrontasjonene som sannsynligvis ville bli utløst av USA, men burde forsiktig observere hva som skjer. Hva tenker du nå som Japan har sin første kvinnelige statsminister?

Svar: Jeg kan ennå ikke vurdere hva slags endring dette innebærer i det japanske samfunnet. Men generelt sett opptrer det første kvinnelige statsoverhodet eller statsministeren ofte som en mann, for å bevise at det ikke er noen forskjell mellom menn og kvinner.

Jeg hører at statsminister Sanae Takaichi beundrer den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher, men jeg må påpeke at dette er farlig. Selv om Thatcher var en interessant karakter, beundrer jeg henne ikke. Hun er den som ødela den britiske arbeiderklassen og industrisystemet.

Jeg vet ikke detaljene om hva statsminister Takaichi egentlig beundrer ved Thatcher. Men hennes harde linje mot Kina er, tror jeg, et typisk eksempel på det jeg kaller «innbilt nasjonalisme».

Spørsmål: Hva mener du med det?

Svar: I denne tiden blir det stilt spørsmål ved selve nasjonalismen, men jeg synes ideen om at «å være fiendtlig mot Kina er det samme som japansk nasjonalisme», er merkelig.

Tradisjonelt er nasjonalismens ideologi basert på ideen om å øke befolkningen og utvide innflytelsessfæren. Sann japansk nasjonalisme bør søke Japans suverenitet.

Fra det perspektivet, er det ikke viktigere at Japan først tenker på sitt forhold til USA, i stedet for å havne i konflikt med Kina? Det burde være åpenbart for alle som tenker på Okinawa.

Hvis du tar utgangspunkt fra perspektivet til en «ekte» nasjonalisme, ikke en «innbilt», er det naturlig å kjempe for nasjonens suverenitet og uavhengighet, og å ta tilbake de utenlandske basene inne i landet ditt.

Jeg mener at det aldri er i Japans interesse å bli lurt av den amerikanske strategien «splitt og hersk», og havne i konflikt med Kina etter Washingtons vilje.

Spørsmål: Ikke bare Takaichi, men er det ikke en følelse av krise over situasjonen i Taiwan, i bakgrunnen for Japans konservative holdning til Kina?

Svar: Jeg er stolt av å være en av de få franskmennene som kjenner til Shinpei Goto, som ledet Japans kolonisering av Taiwan. Jeg forstår at den japanske koloniseringen av Taiwan, delvis takket være prestasjonene til folk som Goto, var en sjelden suksesshistorie i historien om global kolonisering. Det er svært sjeldent at selv noen lokale har gode minner om Japan, den herskende siden.

Men likevel, det er noe fra fortiden. Uansett om man godkjenner det Kinas kommunistparti sier eller ikke, kan ikke Taiwan diskuteres mens man ignorerer forholdet til Kina, verken kulturelt eller i internasjonal politikk.

Det er farlig å dekke over virkeligheten med nostalgi for fortiden. Med andre ord er det farlig å bringe en positiv vurdering av tidligere historiske fakta inn i moderne realpolitikk.

Dagene da Taiwan var en japansk koloni tok slutt for 80 år siden, og det å opprettholde illusjonen om at «å ha et dårlig forhold til Kina er nasjonalisme», er nettopp innbilt nasjonalisme.

Veien videre for Japan

Spørsmål: Hva er ditt syn på det som skjer i verden?

Svar: Det som skjer nå, er ikke begrenset til at USA muligens opplever sitt tredje nederlag. Det kan i seg selv være sammenbruddet til et enormt imperium.

Idealene og strukturene vi har vært kjent med og som lenge har støttet verden, kollapser med et høyt brak.

Spørsmål: I en slik verden, hvilken vei bør Japan ta?

Svar: De tre østasiatiske landene—Japan, Kina og Sør-Korea—står overfor en felles strukturell utfordring: alvorlig nedgang i befolkningstallet.

De deler også en konfuciansk kulturell bakgrunn og har overveldende industriell makt, og disse tre landene står for omtrent 90 prosent av verdens skipsbygging. Likheten deres er også svært bemerkelsesverdig når det gjelder en eksportdrevet vekstmodell.

Veien Japan bør gå, er å se nøye på disse egenskapene ved egne områder, distansere seg stille fra USA og fredelig utdype forståelsen og relasjonene med asiatiske land, inkludert Kina.

Vi kan være på vei inn i en æra med stor uro. Men hvis Japan velger en slik vei, vil mange land, inkludert Kina og Russland, akseptere Japans eksistens i en multipolariserende verden.

Les også:

Oppløsningen av Vesten – hva som truer oss

Emmanuel Todd er en fransk historiker, antropolog, demograf, sosiolog og statsviter ved National Institute of Demographic Studies (INED) i Paris.

Se også:

d

BRAVE NEW EUROPE er en av de svært få motstandsmediene i Europa. Vi publiserer ekspertanalyser og rapporter fra noen av de ledende tenkerne fra hele verden som du ikke finner i statlige og kommersielle hovedstrøms-medier. Støtt oss i arbeidet vårt

For å donere, vennligst gå HIT

Denne intervjuet er hentet fra Brave New Europe:

Emmanuel Todd – «Madness» under Trump pushing US to third major defeat – Brave New Europe

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad