Byens politikere følger opp lokale myndigheters miljømål, målene er at den nederlandske hovedstaden skal bli karbonnøytral innen 2050, og at lokalbefolkningen skal halvere kjøttforbruket sitt i samme periode.
Romy Rohmann.Amsterdam har nå blitt verdens første hovedstad som forbyr all offentlig reklame for både kjøtt og fossile brenselsprodukter. Derfor kan du ikke lenger se reklame for burgere, bensinbiler og flyselskaper, dette har blitt fjernet fra reklametavler, trikkeskur og metrostasjoner.
Nå ser du reklame for blomster, museer og konserter. Til BBC News sier Anneke Veenhoff fra Miljøpartiet De Grønne dette:
«Klimakrisen er svært presserende», «Jeg mener, hvis dere ønsker å lede an i klimapolitikken og leier ut veggene deres til det stikk motsatte, hva gjør dere da?»
«De fleste forstår ikke hvorfor kommunen skal tjene penger på å leie ut offentlige rom med noe vi aktivt har retningslinjer mot».
Dette synet deles av Anke Bakker, som er gruppeleder i Amsterdam for et nederlandsk politisk parti som fokuserer på dyrs rettigheter.
Hun iverksatte de nye restriksjonene, og avviser anklagene om at de framstår som barnepiker.
«Alle kan bare ta sine egne avgjørelser, men faktisk prøver vi å få de store selskapene til ikke å fortelle oss hele tiden hva vi trenger å spise og kjøpe», sier Bakker.
«På en måte gir vi folk mer frihet fordi de kan ta sine egne valg, ikke sant?»
Den nederlandske kjøttforeningen, som representerer bransjen, er svært misfornøyd med tiltaket, og kaller den en uønsket måte å påvirke forbrukeratferd på. De mener også at det i kjøtt er viktige næringsstoffer og derfor bør reklame og informasjon om kjøtt være synlig og tilgjengelig for forbrukerne.
Den nederlandske foreningen for reisebyråer og turoperatører sier at dette reklameforbudet er en innskrenkning av selskapenes kommersielle frihet.
Men Amsterdam er ikke aleine om et slikt forbud, men de er den først hovedstaden som er ute med et slikt forbud.
Haarlem som ligger 18 km vest for Amsterdam, var i 2022 den første byen i verden som kunngjorde et slikt forbud, dette blei iverksatt i 2024, sammen med et forbud mot reklame for fossilt brensel.
Utrecht og Nijmegen har også fulgt opp med tiltak som eksplisitt begrenser reklame for kjøtt (og i Nijmegens tilfelle også meieriprodukter) på kommunale reklametavler, i tillegg til eksisterende forbud mot reklame for fossilt brensel, bensinbiler og flyreiser.
Det er mange byer globalt som har eller er i ferd med å forby, reklame for fossilt brensel. Slik som Edinburgh, Sheffield, Stockholm og Firenze. Frankrike har til og med et landsdekkende forbud.
De som fronter denne kampanjen politisk håper at den nederlandske, som kobler kjøtt og fossilt brensel kan fungere som en juridisk og politisk blåkopi som andre kan kopiere.
Noen forskere er imidlertid forsiktig optimistiske, som professor Joreintje Mackenbach, som er epidemiolog og en medisinsk fagperson som undersøker helsemønstre i befolkninger. Hun mener at dette er et eksperiment man må se virkningen av på sikt. Vi veit at reklame for hurtigmat virker, og normaliserer forbruksatferden.
Hun viser til en studie som hevder at London Undergrounds forbud mot reklame for usunn mat i 2019 førte til at færre kjøpte slike produkter i den britiske hovedstaden.
https://www.bbc.com/news/articles/c9wejdekpwyo?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3Arr8aPK
Kampen mot bøndene i Nederland er massiv og som vi tidligere har skrevet om her på steigan.no er EUs «grønne agenda» styrende.
I 2024 skreiv vi dette:
EU-kommisjonen har godkjent, i henhold til EUs statsstøtteregler, en nederlandsk ordning på til sammen 700 millioner euro for å kompensere bønder for frivillig å stenge gårdsbruk i visse områder av Nederland.
Ordningen vil gjelde for prioriterte områder utpekt av de nederlandske provinsene, som inkluderer torvmarker, sandjord, bekkedaler, samt områder i og ved siden av Natura 2000-områder.
Dette gjøres for som de sier å redusere nitrogenutslipp fra landbruket, de skal kjøpe små og mellomstore husdyrbruk ut av produksjonen.
Hva som defineres som små og mellomstore bruk, har ingen klar definisjon, men et lite bruk kan eksempelvis ha færre enn 100 storfe, mens et mellomstort bruk har færre enn 250.
Denne ordningen som har en ramme på 700 millioner euro, vel 8 milliarder norske kroner, gjelder for prioriterte, geografiske områder, som de nederlandske provinsene skal peke ut, men det vil inkludere torvmark, sandjord, bekkedaler og områder som er beskyttet av EU sin Natura 2000*-ordning for å verne om biologisk mangfold.
EUs Natura 2000-forordning knuser bøndene i Nederland
Nederland var også tidlig ute med Lab-kjøtt:
I 2013 introduserte forskeren Mark Post og teamet hans i Nederland den første burgeren laget med laboratoriedyrket kjøtt. Denne unike burgeren ble laget av stamceller tatt fra skulderen til ei ku.
Vokt deg for lab-kjøttet
Comments (0)
No comments yet. Be the first to comment!