Kanskje det grønne skiftet ikke trenger å vinne noen valg

Sist fredag slapp Kinas National Energy Administration (NEA) en pressemelding som få utenfor energisektoren la merke til. Som en del av den femtende femårsplanen vil landet doble sin ikke-fossile energiproduksjon innen 2035. Målet innebærer enorme vannkraftutbygginger i sørvest, gigantiske vind- og solparker i ørkenområdene, offshore vind langs kysten, ny kjernekraft og store investeringer i smartnett og lagring. Det beskrives som ett av de mest ambisiøse energiomstillingsprosjektene i Kinas moderne historie.

Det er vanskelig å tro at timingen er helt tilfeldig. Da Donald Trump og Benjamin Netanyahu bestemte seg for å angripe Iran i februar, fikk verden en ganske brutal påminnelse om hvor sårbart energisystemet faktisk er. Rundt 20 millioner fat olje, om lag en femtedel av verdens oljehandel, passerer daglig gjennom Hormuz-stredet, det smale sundet det skulle vise seg at Iran hadde full kontroll over.

IEA har beskrevet det som fulgte som den største energikrisen i moderne historie. EU anslo ekstrakostnadene til rundt 24 milliarder euro i løpet av de første ukene alene. 

Kinas begrunnelse for energiomleggingen er eksplisitt geopolitisk. Hyppigere konflikter, skjøre forsyningskjeder og store prissvingninger gjør fossilavhengighet til en stadig større strategisk risiko. Kina er verdens største importør av olje og LNG. Og for en framvoksende stormakt er det en utsatt posisjon å være avhengig av råvarer og handelsruter andre i praksis kontrollerer.

Beijing vil holde det de kaller «energi-risbollen» i egne hender. Og på tross av at Kina er alt annet enn en klimanasjon (de bygger kullkraft for full maskin), er den kinesiske energiomleggingen på mange måter mer troverdig enn europeiske klimamål noensinne har vært. Den er verken avhengig av valgresultater eller moralsk appell. For en stormakt som vil utfordre amerikansk hegemoni, er råvareavhengighet noe den ikke har råd til.

Europa ser ut til å tenke det samme. I april la EU-kommisjonen frem AccelerateEU, en pakke bevisst modellert etter REPowerEU fra 2022. Målet er både å håndtere de umiddelbare konsekvensene av krigen og redusere Europas eksponering for fremtidige energisjokk.

Blant tiltakene er raskere konsesjonsbehandling for fornybar kraft, nettforsterkning, lavere strømavgifter og sterkere insentiver for elektrifisering av industri, transport og bygg. Brussel forsøker i praksis å gjøre elektrisitet billigere og mer attraktivt enn fossile alternativer. Klima er nesten ikke nevnt.

Man kan allerede se endringer i markedet. Etter at bensin- og dieselprisene skjøt i været denne våren, steg salget av elbiler i EU kraftig i mars sammenlignet med året før. Bruktmarkedet vokste i flere europeiske land, og i Sør-Korea og New Zealand ble registreringene tidvis nesten doblet. I 2025 skal den globale elbilflåten ha bidratt til å redusere oljeetterspørselen med et volum tilsvarende rundt 70 prosent av Irans samlede oljeeksport. Noen analyser viser at ny solkapasitet alene potensielt kan erstatte energimengder større enn all LNG som tidligere gikk gjennom Hormuz.

Ifølge Ember og IEA vokser elektrisitetsforbruket nå over dobbelt så raskt som den samlede energietterspørselen, drevet av elbiler, datasentre og industriell elektrifisering. Iran-krigen forsterker denne utviklingen.

Geopolitiske energisjokk har utløst omstillingsreaksjoner før. Oljekrisen i 1973 ga oss bedre isolasjon og kjernekraft. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 fikk Europa til å kutte avhengigheten av russisk gass raskere enn noen hadde trodd mulig. De globale utslippene har likevel fortsatt å stige, trolig fordi alternativene var umodne. 

Dette er i rask endring. Solkraft, vind, batterier og elbiler er ikke lenger eksperimentelle teknologier, men masseproduserte og i mange markeder konkurransedyktige på pris. Fossile energikilder har fortsatt noen åpenbare fordeler sammenlignet med fornybart. De har vært stabile, mobile og relativt billige. Nå fremstår de stadig mer geopolitisk risikable. Lokal fornybar produksjon kombinert med lagring tilbyr både stater og markeder større kontroll over egne energikostnader.

Skeptikerne vil innvende at problemene står i kø for fornybar energi, og de tar ikke helt feil. Nettutbyggingen går tregt nesten overalt, og lagring er fortsatt dyrt i stor skala. Fornybart er avhengige av kritiske mineraler som i praksis bare flytter deler av sårbarheten til nye steder.

Likevel, ifølge IEA-sjef Fatih Birol er energisikkerhet nå den viktigste drivkraften bak energiomstillingen, viktigere enn klimapolitikk. I flere tiår har energimakt handlet om kontroll over råvarer og forsyningsruter, og elektrifisering flytter noe av makten hjem.

Iran-krigen kan omsider ha flyttet elektrifisering fra å være et klimaprosjekt til å bli et spørsmål om nasjonal sikkerhet og geopolitisk makt. Den har nå de sikkerhetspolitiske interessene til en fremvoksende hegemon på laget, en aktør som ikke trenger å vinne et valg for å gjennomføre det.

Om den utviklingen fortsetter, etterlater det oss med et slående paradoks: at Donald Trump – til tross for sin klimaskepsis, retrett fra Paris-avtalen og omfavnelsen av fossilindustrien – kan bli stående igjen som skikkelsen som indirekte satte fart på det grønne skiftet. Det hadde vært noe.

** Regjeringen foreslår å åpne nye oljeleteblokker bare få kilometer fra norskekysten, men Miljødirektoratet fraråder sterkt og advarer om at olje ved et utslipp vil nå land raskt, og at mengden olje som kan skylle i land er betydelig høyere enn tidligere antatt. NRK

** Aker Solutions har inngått en eksklusiv intensjonsavtale med Rolls-Royce SMR om å produsere moduler til kjernekraftverk på norske verft, med utgangspunkt i kompetansen selskapet har bygget opp gjennom olje- og gassindustrien. Samarbeidet er rettet mot det europeiske markedet. NRK

** Kristin Halvorsen – leder av Kjernekraftutvalget – kaller Aker Solutions samarbeid med et kjernekraftselskap et klokt strategisk grep som kan gi norsk industri fotfeste i det voksende europeiske kjernekraftmarkedet. Hun understreker samtidig at utvalgets konklusjoner om kjernekraft i Norge ligger fast. Energiwatch

** Energiminister Terje Aasland avviser å konsesjonsbehandle kjernekraftsøknader, men Norsk Kjernekraft AS trapper likevel opp tempoet kraftig. Selskapet har satt i gang konsekvensutredninger for fem nye prosjekter på drøye to uker. Europower

** EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus slår fast at Europa varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden. Sør-Europa hadde sin verste brannsommer noensinne. Over 10.000 km² brant i EU-landene, med Spania alene for nesten 40 prosent av arealet. NRK

** Kina eksporterte solcellekomponenter med en kapasitet på 68 gigawatt i mars. Det er ny rekord og tilsvarende hele Spanias solkraftkapasitet. Eksplosjonene skyldtes to faktorer: kinesiske produsenter som hastet med å eksportere før en skattefordel falt bort 1. april, og at energikrisen etter Iran-krigen økte etterspørselen etter fornybar energi globalt. Climate Home News

** Klima og EUs grønne giv har vært sentrale skyteskiver i et langvarig russisk desinformasjonsøkosystem i Bulgaria, og nå har den pro-russiske kandidaten Rumen Radev vunnet parlamentsvalget med rent flertall. Energi og Klima

** Nærmere 60 land møttes i colombianske Santa Marta denne uken og ble enige om et frivillig veikart for utfasing av fossil energi. Initiativet tar eksplisitt sikte på å omgå de fastlåste FN-klimaforhandlingene. USA, Kina, India, Russland og de store petrostatene var fraværende, men gruppen representerer likevel over halvparten av globalt BNP. The Guardian

** Oljeprisen passerte 126 dollar fatet torsdag – det høyeste på nesten fire år – etter at Donald Trump slo fast at marineblokaden av iranske havner opprettholdes inntil en atomavtale er på plass. Det er niende dag på rad med oppgang, og oljeprisen har mer enn doblet seg siden USA og Israel angrep Iran i slutten av februar. Hormuzstredet er fortsatt stengt. Bloomberg

** For første gang genererte USA mer strøm fra fornybare kilder enn fra gass i en hel måned – mars 2026 – til tross for Trumps systematiske forsøk på å stanse utbygginger. Domstolene har gjentatte ganger blokkert administrasjonens tiltak mot sol- og vindkraft, og 93 prosent av all ny kraftkapasitet som kommer på nett i USA i år er fornybar. The Guardian

** Forskere advarer om at et nytt sterkt El Niño-fenomen de neste 12 til 18 månedene kan skyve den globale gjennomsnittstemperaturen varig over 1,5-gradersmålet. En studie publisert i Nature Communications viser dessuten at kraftige El Niño-hendelser kan utløse varige klimaregimeskifter som ikke reverseres når Stillehavet kjøler seg ned igjen. Yale Environment 360

Europa varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden. Det slår EUs satellittovervåkningsprogram Copernicus fast. Her, trend i årlig overflatelufttemperatur (°C/tiår) for 1996–2025. Data: ERA5. Kilde: C3S/ECMWF.

8. mai arrangerer Fridays for Future det de kaller en global klimastreik med temaet «Fossil Free Future». Organisasjonen oppfordrer folk til å møte opp fysisk utenfor offentlige bygninger, men åpner også for digitale alternativer for dem som ikke kan delta fysisk. Streiken koordineres globalt, og deltakere oppfordres til å dele bilder og innlegg med hashtaggene #FridaysForFuture og #ClimateStrike. Les mer her.

Filter ELENDIG FREDAG er klimaanalysen til abonnenter av Filter Nyheter. Tips gjerne venner, eller (enda bedre) kjøp et gaveabonnement: Filter i seks måneder eller Filter i 12 måneder

The post Kanskje det grønne skiftet ikke trenger å vinne noen valg appeared first on Filter Nyheter.